Barnehagen har på bakgrunn av kartlegging av pedagogisk praksis, prioritert følgende hovedsatsingsområde for neste barnehageår:
Lek:Vi skal barnehageåret 25/26 ha ekstra fokus på leken. Vi tar utgangspunkt i de rammene vi har og ser på egen praksis. Det vil skapes rom og tid for et fellesspråk rundt leken og det blir tid til refleksjon. Refleksjonene vil være til hjelp ved endring i praksis. For barn er leken den viktigste arenaen for læring og utvikling, barna utvikler sosialkompetanse, språkkompetanse, forbereder seg på livet videre, bearbeider hendelser og kroppen får utfolde og utvikle seg. Leken er en stor del av barnehagehverdagen, både barna og personalet utvikler lek sammen og det er den voksnes rolle å hjelpe barna med å videreutvikle, gjøre leken betydningsfull og tilføre ny kunnskap. Vi legger til rette for lek både ute og inne og ved å observere leken ser vi muligheter, vi hjelper barna med å bli en del av fellesskapet og oppdager om noen ikke blir inkludert. Gjennom å delta i leken sammen med barna gjør vi oss tilgjengelige for barna dersom de har behov for støtte, vi kan føre leken videre, sette ord på barnas følelser, følge barnas initiativer og hjelpe dem i samspillet med hverandre. Leken samler barna og skaper et fellesskap og vi skal følge barnas spor og møte kravene i Rammeplanen på barnas premisser.
Gjennom dette barnehageåret vil vi jobbe med barnas medvirkning og voksenrollen i lek. Det vil være et utviklingsarbeid med fokus på å utvikle personalet som lekende voksne som byr på seg selv, deltar aktivt i leken sammen med barna og skaper hverdagsmagi. Målet med dette arbeidet er å skape trygge gode voksne som ser muligheter i alle situasjoner, styrke barnas lekekompetanse og rollelek og gi liv til situasjoner som skaper glede og fellesskap.
«Lekne ansatte evner å hente frem lekens uttrykksformer i alt fra måltid, påkledning, maling og naturlek til spontansang på badet og historiefortelling i sjøkanten» (Thoresen, 2019, s.30).
Ped.dokumentasjon: I tråd med Reggio Emilia som et verktøy for medvirkning og bærekraft. For oss handler dette om å – lytte til barnet- Anerkjenne barnet som kompetent og medskapende – bruke dokumentasjon til refleksjon, dialog og videre pedagogisk utvikling. Hensikten er at det gir innsikt i hva barna utforsker, tenker og lærer dette danner grunnlag for refleksjon og forbedring av praksis. Pedagogisk dokumentasjon gjør at barna kan delta aktivt i valg og tolkning i bruk av dokumentasjonen. >Det åpner opp for dialog og viser hva barnehagen faktisk gjør. Den brukes også til å forbedre og tilpasse miljøet i barnegruppene og det fysiske rommet
Barns medvirkning: Vi øver barn i å se både sin egenverdi og sin verdi som en del av fellesskapet. Barnas perspektiver, ideer og teorier taes på alvor. Barn er medskippere av kunnskap de er kompetente, kreative og nysgjerrige. Barna skal ha reell påvirkning på temaer, prosjekter og aktiviteter. Pedagogene skal være lyttende, undrende og undersøkende sammen med barna. Barna skal være med på å velge tema for prosjekter pedagogene skal bygge videre på deres interesser og tilrettelegge for miljøer som inviterer til utforskning og selvstendige valg «Rammeplanen sier: Barn har rett til å medvirke i sin egen hverdag (…) personalet skal lytte til barna og ta deres synspunkter på alvor (Rammeplanen, s. 20)
Måltid og bærekraft: Sunn kropp - sunt sinn. Frisk jord - friske mennesker. Måltidet er en arena for et sosialt og demokratisk rom hvor vi kan få gode relasjonelle og estetiske erfaringer. Under måltidet har barna medvirkning og ansvar. Barna er deltagere, utforskere og medskapere av mening.
